Stallen

Stallen ble bygget i 1850 og var i bruk i vel 100 år. Den ble nedlagt som stall da verket kjøpte traktor først på 1950 tallet.

Deretter ble den brukt som lager frem til Froland Kommune i 1992 fikk en avtale om å leie den.

I år 2000 overtok Froland Kommune denne bygningen, sammen med de øvrige bygningene. Stallen inngår nå i Frolands Verk Kultursenter.

Langs med begge langveggene var det forganger som lå noe høyere enn gulvet i selve stallen og det gikk små trapper med 4-5 trinn dit opp. Mellom forgangen og søylene ( det står noen få igjen ) var det inndelt til 18 speltau, 9 på hver side.

Skillene mellom speltauene var halv-vegger av  tre med en jerngrinn oppå. Nå står bare noen av søylene igjen og på grunn av at de også fungerer som bæresøyler har de fått stå i fred. Hestene sto bundne, men i fall de skulle komme seg løs var det en kjetting som kunne strekkes over bak hestene.

I hvert speltau var det også ei høykrybbe og et firkanta leirkar til vann, mjøl og havre og i midtgangen sto det ei stor vanntønne. På attenhundretallet var det fullt av hester her, men den siste tida var det  bare noen få igjen, som for det meste ble brukt til jordbruket og tømmerkjøring i skogen. 

Bare hesten til Mathias ble benyttet ved selve sagbruket, til kjøring av plank. De andre kjørekarene  på verket den siste tida var Andreas Skarpestøl, Peder Klammerhammen,  Nils Hislihaven og Harald Einerkjer og noen de siste hestene som tilhørte Verket var Per, Hinnebu, Sonja, Freia, Lillebronen, Bronen og Svarten.

Høyløa eller stalltrevet var i 2 etg. For å få høyet opp dit måtte lasset kjøres opp på  forhøyningen mellom stallen og vognskjulet og så lempes inn med greip / høygaffel. Det var tungvint, men når først foret var kommet i hus, var det egentlig greit å gi hestene. Høyet kunne da bare lempes ned på forgangen og hives over i krybba

Fant du det du lette etter?