Niels Henrik Abel

Niels Henrik Abel ble født i 1802 på Finnøy i Rogaland. 

Han vokste opp på prestegården i Gjerstad. Han viste alt i skoledagene en usedvanlig matematisk begavelse. 19 år gammel begynte han å studere ved universitetet i Christiania. Niels Henrik Abel løste og førte bevis for problemstillinger som matematikere
over hele verden hadde strevd med i over 250 år uten å lykkes.

Viktige begivenheter i Niels Henrik Abels liv

1802: Niels Henrik Abel ble født den 5. august, og døpt 6. september i Finnøy kirke i Ryfylke, hvor hans far, Søren Georg Abel, var sogneprest. 

1804: I juni flyttet familien til Gjerstad, da Søren Georg Abel overtok presteembetet der etter sin far. 

1815: I november, lenge etter at skoleåret var begynt, ble Niels Henrik elev ved Cathedralskolen i Christiania. 

1817: I september stod han konfirmant i Vår Frelsers kirke i Christiania.

1818: Bernt Michael Holmboe ble Niels Henriks matematikklærer, og guttens evner innen matematikken begynt å vise seg. Niels Henrik blir omtalt som ”et matematisk Genie”.

1820: I mars dør Niels Henriks morfar, Niels Henrik Saxild Simonsen, og i mai dør også Niels Henriks far.

1821: Niels Henrik blir student og får friplass på studenthjemmet Regentsen. 

1823: Niels Henrik Abel får for første gang publisert sine tanker. Den første avhandlingen trykkes i ”Magazin for naturvidenskaberne”. Niels Henrik Abel får penger til et studieopphold i København, og her treffer han Christine Kemp.

1824: Niels Henrik Abel får statlig stipend og løfte om et utenlandsstipend. Av egne midler får han trykt det arbeidet som beviser at det er umulig å løse den generelle femtegradsligningen med de fire regningsartene og rotutdragning.  I julen forlover han seg med Christine Kemp.

1825: Niels Henrik Abel får reisestipend, og starter sin 20 måneder lange reise i Europa. 
I Berlin møter han store støttespillere.

1826: I løpet av 1826 får Niels Henrik Abel syv artikler trykt i Crelles Journal i Berlin, og i oktober leverer han sin store avhandling til Institut de France for trykking. "Jeg tør uden Bram sige at den er god. Jeg er nysgjerrig efte at høre Instituttets Dom" rapporterer han hjem. 

1827: Niels Henrik Abel vender skuffet tilbeke til Christiania. Parisavhandlingen er forsvunnet, og han tror at den er tapt for alltid. Gjennom familie og kjente skaffer han Christine plass som guvernante hos familien Smith på Frolands Verk. Hit kommer Niels Henrik på besøk ved flere anledninger.

1828: Niels Henrik Abel vikarierer for professor Hansteen ved Den militære høyskolen, senere også ved Det Kongelige Fredriks Universitet i Christiania. Denne sommeren er utsiktene lyse til et professorat i Berlin, men han er alvorlig syk, kreftene svinner hen. Han tenker igjen på den forsvundne ”Pariseravhandling”, og er bekymret for hvordan det skal gå med sin forlovede.

1829: Den 6. januar, i ”Bukkerommet” på Frolands Verk, skriver Abel for Crelles Journal sitt siste matematiske arbeid. Han formulerer hovedtanken fra ”Pariseravhandlingen”, og den er dermed reddet for vitenskapen. Professor Mittag-Leffler betegner denne dagen som en viktigere dag for vitenskapen, enn keisere og kongers fødedager og nasjoners merkedager. Til vennen, B. M. Keilhau, får han sendt en bønn om at han må ta seg av Christine.

Etter 12 ukers sykeleie, dør Niels Henrik Abel i Bukkerommet på Frolands Verk, den 6. april, 26 år og 8 måneder gammel.