Vognskjulet

Vognskjulet ligger mellom fjøset og stallen, lager og låve mot fjøset og mellom her var vedskjulet, det måtte være stort, for det snakkes om at det gikk med 20 lakter ved i ”Gården”.

Over vognskjulet er tørkeloftet, og på gavlveggen utforbi henger den gamle Verksklokka som ble brukt til å ringe med for hver økt eller skoft som de kalte det før, altså ved arbeidstidens begynnelse og slutt, samt ved pauser. L.Bergs Akvarell viser at denne tidligere var plassert i et lite tårn nærmere selve jernverket, i mellom klokkehuset og kullhusene.

Gunder Gundersen Einerkjer f. 1849 fortalte at den østre halvdelen, nærmest fjøset, som består av 2 tømmer-kjerner, var det gamle uthuset på Tre som ble flyttet hit, han kunne også fortelle hvor på Tre det hadde stått. Interessant er det også at tømmerkjernene kan se ut til å  stamme fra en gammel Årestue.

Flyttingen må ha skjedd etter at Smith overtok  Tregården i 1795 og før bokholder Ferch tegnet sitt kart (1804). Årstallet 1805 som er skåret inn i en av stokkene kan muligens også ha noe med flyttinga å gjøre, men det er nokså usikkert.

Det henger selvsagt sammen med når hele buskapen på Tre ble flyttet bort til Verket og kanskje finnes svaret et sted men det må være lov å tro at det har skjedd ganske raskt etter at Smith hadde fått hand om heile Tregården. Buskapen kunne nå samles på Verket, høy, korn og andre jordbruksvarer ble kjørt hit fra Træ, Oveland og Reiersel og slik var det fram til etter siste verdenskrig da de to sistnevnte gårdene ble solgt.

Beskrivelsen fra 1859 viser at halvdelen av huset ble opført i 1850 og det kan neppe være tvil om at det her menes den vestre delen.  
Før den store ombyggingen som startet etter at Sverdrdrup ble bestyrer her var dette uthuset mye lenger, 163 fot eller 51 meter og omtent en tredjepart av hele bygget var av bindingsverk.

Bredden ble i 1832 oppgitt til å være 24 fot eller 7,53 m Huset besto da av 2 tømrede bygninger, en i hver ende med en bindings-verksdel i mellom. I den vestre delen var stall med ”Høloft” over, det var10 spiltauge, men i 1840 var det plass til 15 hester her.

Husets bredde tilsvarte da altså omtrentlig bredden på den største av de gjenværende tømmerkjerner.

Stallen og mellombygget  ble revet i forbindelse med at ny stall ble oppført og den mellomste delen ble samtidig bygget opp igjen litt bredere og høyere enn før og står her fremdeles.