Kommunale planer
Kommunens virksomhet styres i stor grad av et omfattende planverk.
For en del av planene har Stortinget vedtatt føringer for kommunens handlingsrom i form av økonomiske overføringer, lovverk, enkeltvedtak eller retningslinjer. Alle disse planene vedtas politisk, ofte etter omfattende prosesser hvor kommunens innbyggere er med i prosessene.
Kommuneplanen
Kommuneplanen består av en langsiktig del og en kortsiktig del.
Den langsiktige delen omfatter mål for utviklingen i kommunen og retningslinjer for sektorenes planlegging og en arealdel for forvaltningen av arealer og andre naturressurser.
Revisjon og/eller rullering:
Minst en gang i løpet av hver valgperiode skal kommunestyret vurdere kommuneplanen samlet, herunder om det er nødvendig å foreta endringer i den.
Kommunedelplaner
Det kan utarbeides arealplan og handlingsprogram for del av kommunen og handlingsprogram for bestemte virksomhetsområder.
Kommuneplanutvalget
Kommuneplanutvalget forestår arbeidet med å få utarbeidet et forslag til ny kommuneplan. Det ivaretar ikke saksbehandling av løpende byggesaks-
og arealplansaker. Dette skjer i kommunestyret.
Reguleringsplan
Reguleringsplan er et samle begrep for områdeplan og detaljplaner. Disse planene med tilhørende bestemmelser som regulerer utnytting og vern av grunn, vassdrag, sjøområder, bebyggelse og det ytre miljø i bestemte områder i en kommune.
Områdeplan
Områdeplan er planer som flateregulerer et område. Dvs avsetter arealer til byggeområder, friområder, samferdsel osv. Disse planene er kommunens ansvar å utarbeide. Områdeplan vedtas av kommunestyret.
Detaljplan
Detaljplan er planer som detaljregulerer et område i samsvar med områdeplan eller kommuneplan. Disse kan fremmes av private og blir vedtas av formannskapet.
Andre planer
I tillegg til de nevnte planene utarbeides og vedtas det mange andre typer planer. Disse kan være for ulike formål, som f.eks. innenfor oppvekst og omsorg, vann-og avløp, boligbygging, etc.